Stojan Minev er en kunstner med en dyp forankring i Bulgarias historie og kultur, men også med en sterk tilknytning til sitt nye hjem i Norge. Han vokste opp i den historiske byen Veliko Tarnovo, omgitt av fortidens spor og en frihetspreget barndom. Kunstinteressen førte ham til studier og et profesjonelt liv som kunstmaler og skulptør. Etter murens fall fikk han muligheten til å reise ut, og kjærligheten førte ham til Norge. I denne samtalen reflekterer han over sin bakgrunn, kulturmøter og hvordan motsetninger driver hans kunstneriske uttrykk.

«Jeg vokste opp omgitt av historie. Romerske veier, trakiske gravhauger og gamle kirkegårder var en naturlig del av landskapet»

Mellom historie og kunst – en bulgarsk kunstners vei til Drammen

Oppvekst i historiske omgivelser
Stojan ble født i Veliko Tarnovo, en av Bulgarias eldste og mest ærverdige byer. Byen var hovedstad i det andre bulgarske riket og bærer preg av både middelalderens storhet og det moderne samfunnets utvikling.

– Jeg vokste opp omgitt av historie. Romerske veier, trakiske gravhauger og gamle kirkegårder var en naturlig del av landskapet, sier han.

Han tilbrakte mye tid hos sine besteforeldre i en liten landsby utenfor byen. Her opplevde han en frihet som formet hans kunstneriske sans.

– Jeg kunne løpe fritt, utforske naturen og la fantasien styre meg. Det var en slags tidløs tilværelse, der jeg følte meg forbundet både med jorda og fortiden, sier han.

Veien inn i kunsten
Interessen for kunst ble tidlig vekket. Hans mor var en talentfull tegner, og han fikk mye inspirasjon fra henne. Allerede som sjuåring begynte han i en lokal kunstskole, og i ungdomsårene fikk han undervisning av etablerte kunstnere.

– Jeg var heldig som fikk lære av noen av de beste. En av mine lærere hadde også undervist den kjente bulgarske kunstneren Christo, sier han.

Han søkte seg inn på kunstgymnas og senere kunstakademiet i Sofia. Studiene ga ham et solid fundament, men han var også en del av en generasjon som opplevde de dramatiske politiske omveltningene da kommunismen falt.

Fra jernteppet til en ny verden
Murens fall i 1989 endret alt. Bulgaria gikk fra å være et lukket samfunn til å bli en del av en ny, uforutsigbar verden.

– Ingen var forberedt på hva som kom. Plutselig ble alt snudd på hodet – økonomien kollapset, mafiaen tok over store deler av samfunnet, og mange av oss følte at vi måtte finne nye veier, sier han.

For mange unge bulgarere innebar dette en mulighet til å reise. Stojan vurderte lenge om han skulle dra til Oxford for å undervise eller bli professor i perspektivtegning i Bulgaria. Men så møtte han sin norske kone, og valget ble tatt – han flyttet til Norge.

Kunstnerisk utvikling i Norge
I Drammen har han bygget opp sin karriere som kunstner. Han har et atelier i hagen hjemme og jobber med skulpturer i et verksted i en gammel trevarefabrikk i Tollbugata.

– Norge ga meg en ny ramme å jobbe innenfor. Jeg fikk et nytt perspektiv på kunsten min, sier han.

Motsetninger som drivkraft
Stojan beskriver seg selv som full av kontraster. Han er født i Sør-Europa, men lever i Norden. Han bærer med seg Bulgarias fargerike historie, men arbeider i en moderne kunstverden.

– Jeg er konstant i en indre dialog mellom ulike verdener. Det er denne spenningen som gir meg drivkraft, sier han.

Han mener kulturmøter er avgjørende for kunstnerisk utvikling.

– Når du flytter til et nytt land, ser du deg selv i et nytt lys. Du blir tvunget til å reflektere over hva som definerer deg. Det har gjort meg mer bevisst på både hvem jeg er og hva jeg vil uttrykke i kunsten, sier han.

Kunst som brobygger
Han er opptatt av at kunst kan skape dialog på tvers av kulturer.

– Kunst er et universelt språk. Den kan uttrykke det ord ikke alltid kan formidle. Gjennom kunsten kan vi bygge broer mellom mennesker og kulturer, sier han.

Selv om han har bodd i Norge i over 20 år, reiser han fortsatt jevnlig tilbake til Bulgaria.

– Jeg trenger å gå tilbake til landsbyen min, til åkrene og eikeskogen. Det forankrer meg i meg selv, sier han.

Avslutning – en livslang utforskning
Stojan ser ingen klare grenser mellom fortid, nåtid og fremtid i kunsten sin.

– Jeg er en del av historien, og historien er en del av meg. Mitt arbeid er en pågående utforskning av identitet, røtter og hvordan vi forstår oss selv i verden, sier han.

Med pensel og meisel fortsetter han å forme sin unike fortelling – en fortelling som binder sammen Bulgaria og Norge, historie og samtid, frihet og forankring.