I denne episoden av Ypsilon-samtaler fra Kirkelig dialogsenter i Drammen, snakker Ivar Flaten med Sylo Taraku, som er rådgiver i Tankesmien Agenda, forfatter og samfunnsdebattant. Samtalen kretser rundt Tarakus oppvekst i Kosovo, hans erfaringer som flyktning i Norge, og refleksjoner om samfunnsutvikling, integrering og sekularisme.

“Sannhet er viktigere enn jobb. Jeg kunne ikke lyve om min tro, selv om det kostet meg alt.”

Flukt fra et Kosovo i oppløsning

Oppvekst og flukt fra Kosovo
Taraku vokste opp i en liten by i Kosovo, den gang en del av Jugoslavia. Barndommen var preget av trygghet, sekulært miljø og gode familieforhold. Han forteller om lange sommerferier på landet og et harmonisk nabolag hvor forskjellige etniske og religiøse grupper levde side om side.

Da Jugoslavia begynte å oppløses, ble situasjonen dramatisk endret. Taraku beskriver hvordan samfunnet plutselig ble splittet langs etniske linjer, naboer begynte å se på hverandre med mistenksomhet, og krigen førte til store lidelser. En journalist i Kosovo beskrev utviklingen i tre faser: først ble drepte rapportert med navn, så i antall, og til slutt mistet man oversikten.

Som 17-åring ble Taraku innkalt til militærtjeneste i den jugoslaviske hæren. Hans far skjønte at dette ville føre til krig og oppfordret ham til å forlate landet. Han kom til Norge som flyktning og bosatte seg først på asylmottak i Bærum, før han senere slo seg ned i Drammen.

Møtet med Norge og integrering
Taraku beskriver hvordan det var å komme til Norge som flyktning. Han opplevde både støtte og utfordringer, men understreker hvor viktig det var å bli møtt med empati og interesse. Han ble raskt klar over at det å engasjere seg i frivillige organisasjoner var en nøkkel til integrering, noe som førte ham inn i arbeid med Røde Kors.

Han trekker frem hvordan nordmenn i små samfunn ofte var mer åpne og inkluderende enn i større byer, hvor det kunne være vanskeligere å komme i kontakt med folk. Han opplevde også kulturforskjeller i hvordan folk hilste på hverandre – mens man hilser på hverandre ute i naturen, er det sjeldnere at naboer hilser i byene.

Sekularisme og identitet
Taraku har engasjert seg sterkt i spørsmål om sekularisme og religiøs identitet. Han var med på å etablere organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) som en respons på polariseringen etter karikaturstriden. Han ønsket å fremme en stemme for muslimer som ikke kjente seg igjen i retorikken til de mest konfliktorienterte aktørene.

Han understreker at sekularisme ikke er det samme som antireligiøsitet, men heller en ramme for religionsfrihet. Han mener det er avgjørende at samfunnet finner en balanse hvor ulike identiteter kan eksistere side om side uten å være i opposisjon til hverandre. Han er også opptatt av hvordan mennesker kan ha en tilhørighet til flere kulturer samtidig, og at dette ikke må føre til en motsetning mellom det norske og det opprinnelige.

Refleksjoner om mangfold og samfunnsutvikling
Drammen har utviklet seg til å bli en mangfoldig by med innbyggere fra over 150 nasjoner. Taraku peker på at integreringsdebatten har endret seg over tid. Tidligere handlet den primært om arbeidsdeltakelse og sosiale utfordringer, men i dag dreier den seg i større grad om identitet, kultur og verdier. Han advarer mot både en overdreven frykt for mangfold og en politikk som undertrykker spenninger fremfor å håndtere dem åpent.

Han trekker paralleller mellom sin egen erfaring fra Jugoslavia og dagens situasjon i Europa, hvor økende polarisering og identitetspolitikk kan skape splittelser. Han mener det er viktig å ha en felles, inkluderende identitet som samler befolkningen på tvers av bakgrunn og kultur.

Avslutning
Samtalen rundes av med refleksjoner rundt hvordan kriser kan påvirke samfunn, både positivt og negativt. Taraku uttrykker bekymring for at koronapandemien kan føre til økt nasjonalisme og proteksjonisme, men også håp om at fellesskapet kan styrkes gjennom felles utfordringer. Han understreker viktigheten av dialog og møteplasser for å skape tillit og samhold i et mangfoldig samfunn. Samtalen viser Tarakus engasjement for en balansert og inkluderende samfunnsutvikling, og gir innsikt i hvordan erfaringer fra krig, flukt og integrering kan bidra til å forme viktige perspektiver på identitet og fellesskap.