Terje Aass er født inn i en bryggerifamilie der historien strekker seg tilbake til 1867, da hans tippoldefar Lauritz startet Aass Bryggeri i Drammen etter den store bybrannen. Gjennom fem generasjoner har bryggeriet vært et samlingspunkt for både familien og byen, og Terje selv vokste opp tett på virksomheten. «Aass Bryggeri var et helt lite samfunn, med familier som bodde på bryggeriet og et arbeidsfellesskap der alle kjente hverandre,» forteller han.

«Jeg har forsøkt å redusere livet til noen få kjernebegreper. For meg er makt og kjærlighet to av de viktigste. Makten korrumperer ofte, men kjærligheten er den sterke kraften som gjør at verden overlever.»

En bryggers liv – tradisjon, stolthet og kultur

En arv gjennom generasjoner

Selv om han utdannet seg til økonom og arbeidet i ledelsen, tok han etter sin pensjonering i 2013 et kurs i brygging ved Den skandinaviske bryggerihøgskole. Han har siden fordypet seg i gamle norske bryggemetoder, spesielt tradisjonen med kveik – en unik gjærkultur som gir øl særegne egenskaper.

Kveik – en levende tradisjon

Kveik er ikke bare en gjær, men et symbol på levende bryggertradisjoner. «Ordet ‘kveik’ betyr å tenne en prosess, sette noe i gang,» sier Terje. Han har selv vært med på å videreføre tradisjonen gjennom hjemmebrygging, hvor han eksperimenterer med gamle metoder og råvarer. «Vi brygger på gamlemåten, med einerlåg og vedfyring. Det tar tolv timer, men det gir oss lykkestunder.»

Han er stolt over at kveik har fått internasjonal anerkjennelse og registreres i gjærbanker verden over. «Denne gjæren har vært brukt i generasjoner, og vi har eksemplarer som er over 100 år gamle,» forteller han.

Et bryggeri med sjel

Aass Bryggeri er Norges eldste uavhengige bryggeri, og Terje har jobbet for å bevare det som en familiebedrift. «Vi kunne sikkert solgt, men vi kjemper for å holde bryggeriet på norske hender. Dette er mer enn en bedrift – det er en arv.»

Han forteller om de sterke båndene mellom ansatte og eiere. «Da jeg var liten, bodde 50 mennesker på bryggeriet. Det var en stor familie. Vi hadde skirenn, sommerfester og samlinger før jul, hvor alle ansatte fikk en konvolutt med en ekstra påskjønnelse. Det var en omsorgskultur som skapte lojalitet og fellesskap.»

Øl som kultur og politikk

For Terje handler øl om mer enn rus – det er et kulturprodukt med dype røtter i norsk historie. «Vi har hatt barnsøl, trolovelsesøl, gravøl og juleøl. Øl var en del av seremoniene i samfunnet.» Han mener at norsk alkoholpolitikk ofte ser bort fra denne historien. «I Norge ligger bryggerinæringen under Helse- og omsorgsdepartementet, mens i de fleste andre land ligger det under landbruk og næring. Det sier litt om hvordan vi ser på øl.»

Han er kritisk til fundamentalisme, enten det gjelder totalavhold eller overdreven liberalisering. «Alt som forbys, skaper svartebørshandel. Historisk sett har totalforbud aldri fungert.» Han mener løsningen er folkeopplysning og ansvarlig forbruk. «Jeg tror på gode stunder – moderate mengder, god smak og sosialt fellesskap.»

Makt, kjærlighet og tro

Terje har et nyansert syn på tro og livssyn. «Jeg er opptatt av verdier og respekt, men har aldri vært en ivrig kirkegjenger. Makt og religion har ofte gått hånd i hånd, og det har gjort meg skeptisk til institusjonalisert tro.» Han forteller om hvordan han som ungdom stilte spørsmål ved konfirmasjonen og hvordan han har reflektert mye over maktens natur.

«Jeg har forsøkt å redusere livet til noen få kjernebegreper. For meg er makt og kjærlighet to av de viktigste. Makten korrumperer ofte, men kjærligheten er den sterke kraften som gjør at verden overlever.»

Naturen som refleksjonsrom

Terje finner mye av sin egen innsikt gjennom turer i fjellet. «Jeg har vandret alene i fjellet i 60 år. Ensomheten der gir mulighet til refleksjon. En gang gikk jeg fire uker alene for å bearbeide en konflikt med en maktperson. Naturen hjelper deg å finne balanse.»

Han mener at mange av verdens ledere kunne hatt godt av den samme opplevelsen. «Kanskje vi burde sendt verdens mest maktglade ledere på en lang fjelltur alene, så de kunne møtt seg selv uten påvirkning fra omgivelsene.»

Et fargerikt fellesskap

Drammen har alltid vært en internasjonal by, og Terje mener at språket er nøkkelen til integrasjon. «Vi må kommunisere for å forstå hverandre. Jeg tror på et fargerikt fellesskap, men det forutsetter at vi har en felles plattform å møtes på – og språket er den viktigste broen.»

Han reflekterer over hvordan verden har blitt mer mangfoldig, og hvordan det også utfordrer gamle strukturer. «Det er ikke mange år siden folk med annen bakgrunn begynte å få innpass i råd og styrer. Vi har fortsatt en vei å gå, men jeg hilser utviklingen velkommen.»

«Du skal ikke gå ut i naturen – du skal gå inn i den.»

Terje Aass’ livsfilosofi er formet av generasjoner med brygging, ledelse, kultur og refleksjon. «Det er viktig å se sammenhenger i livet. Vi kompliserer ofte ting unødvendig. Livet er i sin essens enkelt, men vi gjør det vanskelig.»

Hans siste refleksjon summerer opp hans syn på både natur, fellesskap og livsvei: «Du skal ikke gå ut i naturen – du skal gå inn i den. Da er det naturen som styrer deg, ikke omvendt.»