Thorkell August Ottarsson har levd et liv preget av bevegelse – både geografisk, intellektuelt og kunstnerisk. Fra en barndom med stadige flyttinger på Island til en teologisk søken som førte ham gjennom flere trossystemer, har han alltid vært drevet av et ønske om å forstå. I dag er han filmskaper i Drammen, hvor han gjennom det visuelle språket utforsker eksistensielle spørsmål om tro, identitet og menneskelig sårbarhet.

«Jeg fant fred i å ikke vite. Jeg trenger ikke å ha et svar.»

Kunst, tro og identitet – en livsreise gjennom film

Fra Island til Drammen

Thorkell August Ottarsson vokste opp på Island under krevende forhold. Familien flyttet ofte, og han opplevde en barndom preget av ustabilitet, men også av rike opplevelser og drømmer om en bedre fremtid. Teologi og film ble viktige milepæler i livet hans, og han har i dag skapt flere filmer som har fått internasjonal anerkjennelse.

«Jeg har alltid vært fascinert av hvordan fortellinger påvirker oss, både religiøst og kulturelt,» sier Thorkell. Etter finanskrisen på Island i 2008 flyttet han til Drammen med sin familie, hvor moren allerede var bosatt. Her har han funnet en ny plattform for å utvikle sin kunst.

Film som språk og refleksjon

For Thorkell er film mer enn underholdning – det er et språk, et verktøy for å utforske identitet og eksistensielle spørsmål. Han arbeider ofte med små budsjetter og har en lidenskap for visuell historiefortelling.

«Jeg er spesielt fascinert av stumfilm,» forteller han. «Når du fjerner dialog, må du finne andre måter å fortelle historien på – gjennom lys, bevegelse og komposisjon. Det blir mer poetisk.» Han har laget flere filmer som utforsker samfunnstemaer, blant annet en trilogi om mannsrollen og sårbarhet.

En teolog uten tro?

Thorkell har studert teologi, men uten å ha en tradisjonell religiøs tro. Han har vært innom flere trossystemer, inkludert bahai, og har i perioder vært dypt engasjert i religiøse spørsmål.

«Jeg var kanskje den første på Island som studerte teologi uten å være kristen,» forteller han. «Det var vanskelig for noen å forstå at man kunne studere tro uten selv å bekjenne seg til den.» Han reflekterer over hvordan religion og kultur er tett sammenvevd: «Bibelen er en av de viktigste kulturkildene i den vestlige verden. Selv de som ikke tror, er formet av den.»

Hans egen tro har vært preget av både traumatiske og formative opplevelser. Som barn opplevde han religiøs tvang da han ble sendt til en Jehovas vitner-koloni, noe som gjorde at han i en periode tok avstand fra tro.

En dramatisk hendelse

Et avgjørende øyeblikk i Thorkells liv skjedde da han som barn klatret i vulkansk terreng på Vestmannaeyjar. Da underlaget kollapset under ham, ropte han desperat: «Gud, hvis du finnes, redd meg!» Mirakuløst klarte han å klatre opp igjen, men det satte i gang en eksistensiell krise.

«Jeg måtte finne ut om Gud faktisk eksisterte eller om det bare var tilfeldig,» sier han. Dette førte ham inn i en dyp utforskning av ulike trosretninger og filosofi.

Mellom tro og kunst

Selv om han ikke lenger er religiøs, tror han på håpet om en bedre verden. «Å tro på menneskets evne til å forbedre seg er også en form for tro,» reflekterer han. Gjennom film skaper han fortellinger som utfordrer publikum og utforsker menneskelige relasjoner, makt og sårbarhet.

Hans filmer har vært vist på festivaler verden over, og han fortsetter å utforske nye historier. «Kunst handler om å reflektere over seg selv. Jeg prøver alltid å være ærlig i det jeg lager,» sier han.

«Jeg trenger ikke å vite»

Når samtalen dreier inn på spørsmålet om Gud og eksistens, konkluderer Thorkell med en holdning av åpen agnostisisme: «Jeg fant fred i å ikke vite. Jeg trenger ikke å ha et svar.»

Han fortsetter likevel å utforske livets store spørsmål – ikke gjennom dogmer, men gjennom kunst og refleksjon.