Tore Opdal Hansen har vært en sentral skikkelse i Drammens politiske liv i over 40 år. Som byens lengstsittende ordfører har han sett Drammen forvandle seg fra en industriby til en moderne, mangfoldig by med over 150 nasjonaliteter. I denne samtalen reflekterer han over politisk engasjement, lokaldemokrati og hvordan en ordfører kan være en brobygger i et samfunn i endring.

«For meg var det viktig å være en ordfører for alle – det var aldri aktuelt å takke nei til å møte folk og miljøer i byen, så lenge jeg hadde tid.»

Tore Opdal Hansen – 16 år som ordfører i en by i endring

---

Fra Lier til Konnerud

Tore Opdal Hansen ble født i Lier i 1956, men familien flyttet tidlig til Drammen. De første årene bodde de i Sunngata, men da Skoger ble en del av Drammen i 1964, slo de seg ned på Konnerud.

«Jeg vokste opp i en liten bydel med bare 3000 innbyggere. Konnerud var et annet sted den gangen, alle kjente hverandre, og det var en tett sosial struktur,» forteller han.

Faren jobbet i Protan og Fagtun og var ansvarlig for produksjonen av alginat, et stoff utvunnet fra tang og tare. Moren arbeidet først på St. Josef psykiatriske avdeling og senere på Drammen sykehus. Familien var solid forankret i arbeidslivet, og verdien av innsats og ansvar ble tidlig formidlet til Tore.

Veien fra skolebenken til politikken

Oppveksten på Konnerud var preget av gode kameratskap, men også en livlig og pratsom gutt som ikke alltid fulgte reglene. «Jeg var nok en litt aktiv krabat på skolen, kanskje litt som Emil i Lønneberget,» smiler han.

Etter grunnskolen gikk Tore på Gjerdes handelsskole, hvor han tok fagkurs i markedsføring. Deretter ventet militæret, hvor han fikk sitt første møte med organisasjonsarbeid – han ble nemlig valgt til hovedtillitsmann for hele leiren.

«Jeg hadde aldri vært tillitsmann før, men i militæret fikk jeg smaken på det å representere andre,» sier han.

Det var også under militærtjenesten at han fikk en stor livskrise – faren døde av kreft, bare 49 år gammel. «Det var en forferdelig tid. Vi visste at det ikke var noe håp, men det gjorde det ikke lettere,» forteller han. Som eldst i søskenflokken kjente han på ansvaret som plutselig ble lagt på hans skuldre.

Etter militæret tok han et friår og jobbet som trailersjåfør i Europa. «Jeg ville se verden før jeg slo meg til ro. På et år kjørte jeg 100 000 kilometer og besøkte utallige land,» forteller han. Men han visste at han ikke skulle bli værende i transportbransjen – en ny retning ventet.

Inn i politikken – fra ungdomssekretær til bystyret

Som 18-åring meldte han seg inn i Høyre, men veien dit var ikke selvsagt. «Jeg kom ikke fra en politisk aktiv familie, og jeg visste lenge ikke hva foreldrene mine stemte,» forteller han.

Han ble raskt engasjert i Unge Høyre, og i 1980 fikk han jobb som ungdomssekretær i Buskerud Høyre. «Det var en fantastisk tid – vi klarte å etablere Unge Høyre-foreninger i alle Buskeruds 21 kommuner,» sier han.

Samtidig ble han valgt inn i bystyret i Drammen. «Politikken ble både jobb og hobby. Det var 24/7, og jeg elsket det,» sier han.

En ordfører for alle

Tore Opdal Hansen ble Drammens ordfører i 2003 og satt i fire perioder frem til 2019. Med 16 år i ordførerstolen og 40 år i bystyret har han vært en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i byens moderne historie.

«Mitt mål var å være en ordfører for alle. Jeg takket sjelden nei til en invitasjon, fordi jeg ville vise at jeg var ordfører for hele byen,» sier han.

En av de største utfordringene han møtte, var hvordan Drammen skulle håndtere sitt stadig voksende mangfold. «Da jeg begynte i politikken, var Drammen en typisk industriby. I dag er mer enn 30 % av innbyggerne av utenlandsk opprinnelse,» sier han.

Inspirasjon fra Leicester – brobygging i et flerkulturelt samfunn

En av de viktigste erfaringene Tore gjorde som ordfører, var møtet med Leicester i England – en by med over 50 % innvandrerbefolkning.

«Jeg hadde tidligere besøkt Malmö og var sjokkert over hvor dårlig integreringen fungerte der. Leicester, derimot, hadde funnet en modell for hvordan ulike grupper kunne leve sammen,» forteller han.

Denne erfaringen inspirerte ham til å ta initiativ til flere inkluderingsprosjekter i Drammen. Blant annet etablerte han et dialogforum med representanter fra både det tradisjonelle norske samfunnet og innvandrergrupper.

«Det var avgjørende å lytte til alle stemmer. Hvis vi ikke gjør det, får vi en by der folk lever isolert i sine egne miljøer. Det er en oppskrift på misnøye og konflikt,» sier han.

22. juli og samfunnets skjørhet

Samtalen går inn på 22. juli 2011, da Norge ble rammet av terror. Tore husker spesielt en samtale han hadde med ungdommer i etterkant av angrepene.

«Mange av de med innvandrerbakgrunn fortalte at de var livredde før det ble kjent hvem gjerningsmannen var. De ringte foreldrene sine og sa at de måtte komme seg hjem fordi de fryktet represalier,» forteller han.

Dette ble en vekker for ham. «Samfunnet vårt er skjørt. Vi må hele tiden jobbe for tillit mellom grupper,» sier han.

Fremtidens utfordringer – mangfold og økonomi

Tore er bekymret for hvordan Drammen og Norge skal møte fremtidens utfordringer. «Vi har hatt en gullalder, men nå kommer tøffere tider. Oljepengene vil minke, pensjonsutgiftene vil øke, og vi må prioritere hardere,» sier han.

Samtidig mener han at det største samfunnsprosjektet fremover er å få et mer integrert samfunn. «Vi må skape flere arenaer der folk møtes på tvers av bakgrunn. Hvis vi klarer det, får vi et rikere og sterkere samfunn,» sier han.

Avslutning – et liv i tjeneste for byen

Tore Opdal Hansen har viet livet sitt til Drammen. Selv om han ikke lenger er ordfører, er han fortsatt aktiv i politikken gjennom Viken fylke.

«Det har vært et privilegium å tjene byen min. Drammen er en fantastisk by, og jeg håper vi klarer å ta vare på det fellesskapet vi har bygget opp,» avslutter han.