Tormod Lystrup startet som kirketjener i Fjell kirke i 1984, og sammen med kona Elisabeth har han vært en viktig del av kirkens ungdomsarbeid og fellesskap. Fra konfirmantgrupper hjemme til praktiske oppgaver i kirken, deler de sin historie om varme møter, utfordringer og et liv dedikert til tjeneste.

“Vi gikk i prosesjon ned til kjelleren etter gudstjenestestart og kom opp igjen til kirkekaffe. Det var en tid med mye liv,” sier Elisabeth.

Kirke, ungdom og fellesskap som livsprosjekt

En oppvekst på et historisk småbruk

Tormod og Elisabeth Lystrup bor i dag i det som tidligere var Gullaug skole. Tormod forteller om husets historie, der bestefaren var rektor og hvor familien har holdt til siden 1928. Den gamle skolebygningen ble revet, men det frodige området har blitt deres hjem og livsprosjekt. “Vi har hatt mye fysisk arbeid her, men vi er heldigvis i god form,” sier Tormod.

Fra Strømsø til Fjell kirke

Elisabeth kom tidlig inn i kirkearbeidet som medlem av Strømsø menighetsråd. Det var i denne perioden Fjell kirke ble bygget, og hun bidro til å ansette de første i staben. Tormod ble ansatt som kirketjener i 1984, rett før kirken sto ferdig. Elisabeth forteller levende om hvordan de tok med seg søndagsskolen fra Fjell skole til den nye kirken. “Vi hadde grupper for de minste barna, med lek, klipping og flanellograf-fortellinger,” sier hun.

Søndagsskolen og fellesskapets kraft

På 80-tallet var søndagsskolen i Fjell kirke en av Drammens største, med hundrevis av barn fordelt i flere aldersgrupper. Elisabeth var fast søndagsskolelærer, mens Tormod jobbet praktisk med kirketjenesten. “Vi gikk i prosesjon ned til kjelleren etter gudstjenestestart og kom opp igjen til kirkekaffe. Det var en tid med mye liv,” sier Elisabeth.

Konfirmantarbeid og ungdomsgrupper

Da barna ble eldre, engasjerte Tormod og Elisabeth seg i konfirmantarbeidet. Ungdomsgruppene møttes hjemme hos dem, der Elisabeth sørget for kaker og samtaler i trygge omgivelser. “Det viktigste var at ungdommene følte seg sett og hørt,” forteller hun. Tormod minnes de mange ulovlige bilturene med overfylte stasjonsvogner og konfirmant-turneer med ungdomskoret Syntax. “Vi var ansvarlige voksne, og det var viktig for oss å være til stede for dem,” legger Tormod til.

En raus folkekirke

Fjell kirke har alltid hatt en lav terskel for deltakelse, preget av raushet og en folkelig tilnærming. Elisabeth deler minner fra 17. mai-fester og juletrefester, der nye landsmenn deltok med glede. “Jeg husker spesielt en gang vi ba Gud sørge for at fatene ikke ble tomme, og de ble aldri tomme!” sier hun med et smil. Tormod trekker frem Fjell kirkes åpne atmosfære som en sentral verdi. “Det har aldri vært høykirkelig, men en folkekirke på sitt beste.”

Konflikter og smertefulle år

Selv om Fjell kirke var et sted for fellesskap og glede, kom det også vanskelige perioder. Tormod forteller om en rettssak på slutten av 90-tallet som ble opprivende både personlig og profesjonelt. “Jeg så hva som foregikk sent, men etter hvert forsto jeg at det som skjedde var galt,” sier han ærlig. Konflikten satte spor, men han ser i dag tilbake med et annet perspektiv.

Livet som pensjonist

Etter nesten 40 år i tjeneste har Tormod nylig blitt pensjonist. Han har avsluttet karrieren med 12 år ved Drammen krematorium, en oppgave han beskriver som meningsfull, men krevende. “Vi er endestasjonen for en del tragedier,” sier han. Likevel er troen og engasjementet for kirken like sterkt. “Kirka har en utfordring i å være synlig og relevant, men mennesker trenger fortsatt å bli sett og ivaretatt,” reflekterer han.