Trygve Rognan har viet sitt liv til å skape forbindelser – bokstavelig talt. Som veisjef i Buskerud fra 1982 til 1999 var han ansvarlig for utbygging av veier og bruer i fylket. Han har også et sterkt engasjement for kulturarv og frivillighet, og leder i dag dugnadsgjengen som vedlikeholder Austad gård i Drammen. I denne samtalen deler han sine refleksjoner om samfunnsutvikling, samferdsel og betydningen av fellesskap.

“Jeg startet som den yngste i mange sammenhenger – nå er jeg stadig oftere den eldste i enhver forsamling.”

Brobyggeren – et liv i veier, bruer og frivillighet

---

Fra Nordlandsbanen til krigsruinene i Bodø

Trygve Rognan ble født i 1932 i Vefsn, der faren var jernbaneingeniør. Familien bodde i banevokterboliger mens Nordlandsbanen ble bygd, men flyttet til Bodø da Trygve var fire år gammel. Oppveksten var preget av krigen, og han husker spesielt bombingen av Bodø i 1940.

“Vi satt i vaskekjelleren med sandsekker foran vinduene og hørte eksplosjonene. Etterpå var byen i ruiner, men vi guttene brukte ruinene som lekeplass og gjemmesteder,” forteller han.

Han husker også hvordan tyskerne forsøkte å påtvinge nazistiske hilsener på skolen. “Vi nektet, og ble kalt ‘nikkedukker’. Det var vår lille protest,” sier han.

Ingeniørveien – fra Finnmark til Buskerud

Etter utdannelsen på NTH begynte Trygve som ingeniør i Finnmark på 1950-tallet, hvor han var med på gjenoppbyggingen etter krigens ødeleggelser.

“Alt av broer, stikkrenner og veier var sprengt av tyskerne for å hindre fienden i å bruke dem. Vi fikk i oppdrag å bygge dem opp igjen,” forteller han.

Senere jobbet han i Vestfold med utbygging av E18 før han i 1981 ble veisjef i Buskerud.

“Jeg hadde ansvar for både riks- og fylkesveier, og rapporterte både til Vegdirektoratet og fylkeskommunen. Det var en spennende tid med store prosjekter,” sier han.

Vikersundbroa, Ringeriksbanen og veipolitikk

Trygve var sentral i flere store veiprosjekter i Buskerud, blant annet Vikersundbroa. Han husker spesielt en hendelse fra 1998 da han mottok blomster fra to vestfoldinger i takknemlighet for brua.

“Det var ikke ofte vi veibyggere fikk takk, så det husker jeg godt,” sier han med et smil.

Han har sterke meninger om dagens veipolitikk og mener at lange planprosesser bremser samfunnsutviklingen.

“Den tekniske gjennomføringen av en vei tar ikke så lang tid – det er de politiske prosessene og innsigelsene som drar ut,” sier han.

Han er også skeptisk til hvordan bompengefinansiering har utviklet seg.

“Opprinnelig var bompenger øremerket spesifikke prosjekter, men nå brukes de til drift av kollektivtransport og andre formål. Det har gjort systemet mer politisert,” mener han.

Frivillig innsats på Austad gård

Etter pensjonisttilværelsen har Trygve viet seg til bevaring av kulturarv. Han leder en dugnadsgjeng på Austad gård, hvor de vedlikeholder bygningene og uteområdene.

“Det er et evighetsarbeid. Vi har malt fasader, restaurert kuskeboligen og pusset opp stabburet. Noen sparker ned gjerdet vårt med jevne mellomrom, men vi får heldigvis også mye skryt,” forteller han.

Klima og fremtidens utfordringer

Trygve er opptatt av klimaendringer og mener at Norge må finne en balanse mellom økonomisk vekst og bærekraft.

“Vi kan ikke kutte ut alt av veiutbygging og transport, men vi må gjøre det smartere. Elektriske biler hjelper, men vi må også tenke mer på sirkulær økonomi og gjenbruk,” sier han.

Han mener også at politiske beslutninger ofte påvirkes av kortsiktige hensyn.

“Folk flest er fornuftige, men vi har en tendens til å velge det som passer oss best der og da. Vi må bli flinkere til å tenke langsiktig,” sier han.

Brobygger i dobbelt forstand

Trygve Rognan har viet livet sitt til å bygge broer – både i konkret og overført betydning. Fra krigsruinene i Bodø til veiprosjekter i Buskerud og frivillig arbeid på Austad gård, har han vært en brobygger mellom fortid og fremtid, mellom mennesker og samfunn.

“Jeg har alltid likt å få ting gjort, enten det er broer, veier eller å bevare et gammelt gårdstun. Det gir mening,” avslutter han.