Ulla Svalheim har en skarp penn og en dyp refleksjon over troens plass i det moderne menneskets liv. Som litteraturviter, redaktør og forfatter har hun utforsket hvordan tro formes, bevares og utfordres. Med røtter fra et lite tettsted på Sørlandet har hun kjent på følelsen av å være alene om troen, samtidig som den har vært en bærende del av identiteten hennes. I samtalen deler hun innsikter om litteraturens rolle i troens refleksjon, og hvordan den kan være et rom for både spørsmål og svar.

“Jeg grubler ikke så mye akkurat nå, men jeg merker at det å delta i gudstjenester betyr mer enn før. Når jeg tar med sønnen min i kirken, kjenner jeg hvor viktig fellesskapet er,” sier hun.

Tro, litteratur og jakten på mening

---

Oppvekst i et lite samfunn

Ulla Svalheim er født og oppvokst på Gjeving i Tvedestrand, en liten bygd med rundt 350 innbyggere. Selv om Sørlandet ofte omtales som en del av bibelbeltet, beskriver hun hjembygda som et sted hvor tro ikke var like dominerende som mange tror.

“Jeg har alltid tenkt at jeg vokste opp i bibelbeltet, men så har jeg innsett at det ikke var sånn likevel. Gjeving var preget av et arbeidermiljø, ikke så mye av bedehuskultur,” forteller hun.

Hun gikk fast i kirken i Dyvåg, sju kilometer unna hjemmet, hvor gudstjenester ble holdt annenhver uke. Likevel var det få jevnaldrende i kirken, og hun kjente ofte på at hun var alene om troen.

“Jeg har kjent meg mye alene om det å ha en tro. Det å komme fra en kristen familie var noe som skilte seg ut,” sier hun.

Litteraturen og troen – en utforskning av arv

Ullas roman Til troende tar for seg en ung kvinnes vei gjennom tro og tvil. Romanen skildrer hvordan tro kan oppleves som noe arvet, men også som noe man selv må velge.

“Jeg har prøvd å skrive en bok om å arve tro, men også ende opp med at man velger den. Ofte fortelles historier om tro i medier som at noen vokser opp i et strengt miljø og må gjøre opprør. Jeg ville skrive en annen fortelling,” sier hun.

Boken har en uvanlig fortellerstemme – en kvinne mellom 50 og 70 år som observerer hovedpersonen, Bie Veronica, på avstand. Fortelleren dikter seg inn i Bie Veronicas tanker, og reflekterer over hvordan tro oppleves for et ungt menneske.

“Tro ligner mye på det å lese. Man ser virkeligheten rundt seg og forsøker å tolke den. Er det Gud som snakker til meg? Eller er det bare en tilfeldighet?”

Troslivets små tegn og store spørsmål

I boken beskriver Ulla hvordan hovedpersonen blir sterkt preget av dødsfallet til en klassekamerat, noe som setter i gang en dyp refleksjon over tro.

“Når du møter døden, kommer plutselig troen veldig nært. Bie Veronica blir overrasket over at klassekamerater som aldri har vist tro, plutselig skriver ‘Vi sees i himmelen’ på Facebook. Hun tenker: ‘Hvorfor har dere latt meg være alene om dette?’”

Denne typen refleksjon, mellom det hverdagslige og det eksistensielle, går igjen i Ullas litterære univers. Hun forteller også om en scene i boken hvor hovedpersonen tolker en hendelse som en mulig gudsopplevelse – en høne blir angrepet av en hauk, men hun jager hauken bort.

“Etterpå prøver hun å forstå om det var Gud som ville henne noe. Var det et tegn? Eller var det bare en tilfeldighet? Slike spørsmål har ingen enkle svar,” sier hun.

Liturgi og fellesskap – tro i praksis

Ulla understreker at tro for henne ikke bare er en intellektuell refleksjon, men også en praksis.

“Jeg grubler ikke så mye akkurat nå, men jeg merker at det å delta i gudstjenester betyr mer enn før. Når jeg tar med sønnen min i kirken, kjenner jeg hvor viktig fellesskapet er,” sier hun.

Som småbarnsmor har hun også reflektert over hva det betyr å føre tro videre. “Du kommer ikke gjennom barndommen uten å bli preget av noe. Nøytral oppdragelse er et dårlig mål,” sier hun.

Jakten på mening – litteraturens rolle i troens refleksjon

Som litteraturkritiker og redaktør i Bokvennen Litterær Avis jobber Ulla daglig med bøker som tar opp eksistensielle spørsmål.

“Jeg håper at kritikken jeg skriver kan være noe mer enn bare ‘Les eller les ikke denne boken’. Jeg vil at det skal bidra til refleksjon, uansett om folk leser boken eller ikke,” sier hun.

For henne er litteraturen et rom hvor tro og tvil kan utforskes fritt.

“Tro er ikke alltid noe man forstår, men noe man lever i. Og det tror jeg litteraturen kan speile på en god måte,” avslutter hun.