Under samme tak: Metodist og hindu, kristen og muslim

En samtale i serien Stemmer i Drammen – gjenhør med samtaler fra podkasten Ypsilonsamtaler og Fjell kirke 40 år. Med utgangspunkt i opptakene publiserer jeg her artikler og mer stoff om samtalepartnerne.

Samtalen med Reidar Kvinge, Anne Grethe Spæren Rørvik, Hilal Kömürcü og Kobal Visvalingam ble publisert 10. februar 2022

Hvordan skapes fellesskap og forståelse i et bysamfunn preget av tro, tradisjoner og ulik praksis? I denne samtalen fra Drammensbiblioteket møter vi representanter for fire ulike tros- og livssynssamfunn som deler lokaler, visjoner og tro på fellesskap. Samtalen ledes av Ivar Flaten og kretser rundt konkrete erfaringer med å dele gudshus og bygge relasjoner i Drammen.

«Vi kan være uenige og likevel gjestfrie. Det er slik vi bygger tillit og fellesskap.»

Kirke, tempel og moské i samarbeid om lokaler

Et samarbeid vokser frem

Første del av samtalen dreier seg om det uvanlige og fruktbare samarbeidet mellom Metodistkirken i Drammen og Hindukultursenteret. Pastor Anne Grete Spæren Rørvik forteller hvordan de i fellesskap med ledelsen i DOTL (Drammen og omegn tro- og livssynsforum) åpnet dørene for et tamilsk hindutempel. Behovet var konkret: Hindumenigheten trengte et egnet forsamlingslokale. Metodistkirken hadde et bygg med for lite aktivitet og ønsket å bruke ressursene bedre.

Samarbeidet oppstod i en ånd av tillit og felleskap. Hindukultursenterets leder, Kobal Visvalingam, forteller hvordan menigheten lenge hadde flyttet mellom ulike midlertidige lokaler, inkludert skolebygg og boliger som viste seg uegnede. Nå har de et permanent rom der de har etablert et tempel for Ganesha, elefantguden. Tempelet rommer bilder, statuer og seremonier, og er for mange mer enn et lokale – det er et hellig sted.

Religionsteologi og raushet

For Metodistkirken var det ikke uten refleksjon de tok imot et annet trossamfunn. Anne Grete forklarer at deres teologiske ståsted åpner for samarbeid og respekt, og at kirkens historie og dialogengasjement gjorde dem trygge på beslutningen. Menigheten godtok ikke å dele selve kirkerommet, men hadde ingen problemer med å leie ut et tilstøtende lokale til hindutempelet.

Både Anne Grete og Kobal peker på verdien av å lære av hverandre, og hvordan gjestfriheten har vært et uttrykk for troen, ikke et kompromiss.

En kirke blir moské

Den andre delen av samtalen handler om at Syvendedags adventistkirken i Drammen solgte sitt bygg i Rømers vei til det tyrkiske trossamfunnet Dianet. Pastor Reidar Kvinge forteller hvordan salget skjedde i en ånd av respekt og trosfrihet. Selv om noen sterke stemmer utenfra uttrykte motstand mot at en kirke skulle bli moské, sto menigheten samlet om beslutningen. For adventistene er religionsfrihet en bærebjelke, og de tror ikke bygninger er hellige i seg selv.

Representant for Dianet, Hilal Kömürcü, bekrefter at overtakelsen ble tatt imot med takknemlighet. Bygget ble omgjort med respekt for både muslimske tradisjoner og vernemyndigheter. Alteret står fortsatt, mens rommet har blitt tilpasset muslimsk bruk med teppelegging, kalligrafi og mihrab. Moskeen har blitt et aktivt sentrum for skolebesøk, dialog og kultur.

Mellom forskjell og fellesskap

Samtalen beveger seg inn i et teologisk rom. Rørvik uttrykker at alle religioner forsøker å forstå og beskrive Gud, men at Gud alltid er større enn våre forestillinger. Visvalingam forteller hvordan hinduismen rommer mange guddommelige uttrykk som illustrasjoner av den éne guddommelige kraften. Kvinge og Kömürcü viser hvordan deres trosretninger er tydelige, men samtidig rommer respekt for andres vei.

Dialogen viser at forskjellighet ikke er til hinder for samarbeid. Tvert imot kan troens tydelighet og raushet åpne for ekte fellesskap, når man ikke krever at andre skal tenke likt, men lever med respekt og nærhet.

Samlokalisering – fremtidens vei?

Mot slutten av samtalen drøftes visjonen om felles tros- og livssynshus i Drammen. Erfaringene viser at det er mulig å dele lokaler, og at felles ansvar kan lette byrdene og åpne nye muligheter. Samtidig er det grenser: Mange trenger egne vigslede rom og egne uttrykksformer.

Det konkluderes likevel med at å dele rom, ressurser og erfaringer gir gjensidig berikelse. Fellesskapet under samme tak blir ikke en fare for troen, men et vitnesbyrd om hva tro kan være i praksis: gjestfri, åpen og menneskenær.

Arrangementet ble gjort i samarbeid mellom Drammensbiblioteket, DOTL og Kirkelig dialogsenter Drammen, og er en del av serien Ypsilon-samtaler.

Skroll til toppen