I anledning Fjell kirkes 40-årsjubileum møtte vi Yngve Fridtjof Kristiansen, Drammens trubadur og historieforteller, til en samtale om ungdomstid, musikk, livsvalg og tro. Med en stemme preget av erfaring og varme reflekterer han over hvordan kirken har vært et ankerpunkt, både for han selv og for andre som har søkt fellesskap og mening. Samtalen beveger seg fra personlige minner til større spørsmål om samfunn, kultur og den dype forbindelsen mellom musikk og livserfaring.

«Kirken bør være en åpen og trygg havn for alle mennesker, ikke minst for ungdom.» – Yngve Fridtjof Kristiansen

Musikken, livet og troen: En samtale med Yngve Fridtjof Kristiansen

1. Ungdomstid i Fjell kirke og veien til musikken

Yngve Fridtjof Kristiansen vokste opp i Drammen og tilbrakte mye av ungdomstiden på Fjell, hvor han var en del av det første konfirmantkullet etter at Fjell kirke ble bygget. Han var også med i ungdomskoret Syntax, som øvde i kirken og ble et viktig sosialt fellesskap for ham. Selv beskriver han seg som en vilter og urolig type, men han ble sett av kloke voksne, både i kirken og på Galterud skole. Kirken og ungdomsmiljøet var en viktig ramme som bidro til å gi ham retning og tilhørighet.

Han forteller hvordan musikken alltid har vært en sentral del av livet hans, og hvordan han tidlig fikk muligheter til å synge i ulike sammenhenger. Hans karriere utviklet seg fra lokal radio til turnerende artist. Han understreker at kirken bør være en åpen og trygg havn for alle mennesker, ikke minst for ungdom.

2. Musikk i kirkerommet – fra salmer til viser

Samtalen beveger seg inn på musikkens rolle i kirken. Yngve beskriver hvordan musikk i seremonier har utviklet seg fra å være begrenset til salmer til å inkludere et bredere spekter av sanger med eksistensielt innhold. Han trekker frem hvordan han ofte synger personlige sanger som betydde noe for avdøde, og hvordan det kan gi pårørende trøst.

Han reflekterer også over salmetekster som poesi, og hvordan melodien noen ganger kan overskygge teksten. Han nevner eksempler som «Blott en dag», «O bli hos meg» og salmer av Thomas Kingo, som han har lært å lese som ren lyrikk.

3. Svensk visetradisjon – inspirasjon fra Bellman og Vreeswijk

En stor del av samtalen dreier seg om svensk visekunst, hvor Yngve deler sin dype fascinasjon for trubadurer som Carl Michael Bellman, Evert Taube og Cornelis Vreeswijk. Han forteller hvordan han ble oppmerksom på Vreeswijk etter hans død i 1987, da gamle TV-programmer og konserter begynte å bli vist igjen.

Han beskriver en tidlig opplevelse hvor han lette etter en Kim Larsen-konsert på en VHS-kassett, men i stedet kom over Dag Frøland som sang foran et speil. Han skjønte ingenting av teksten, men kjente at dette var ekte kunst. Han fikk en lignende opplevelse da han tilfeldig kom over en Cornelis Vreeswijk-konsert på svensk TV.

Gjennom årene ble han en del av Vreeswijks musikkarv, og han fikk tilgang til ufullstendige sangtekster gjennom Sid Jansson, en av Vreeswijks nærmeste venner. Dette resulterte i et album hvor han samarbeidet med musikere som turnerte med Cornelis.

4. Alkohol, livserfaringer og veien videre

Yngve deler også mer personlige refleksjoner om sin egen oppvekst og utfordringer med alkohol. Han forteller åpenhjertig om hvordan han begynte å drikke i ung alder som en form for flukt, men at han alltid klarte å unngå å «havne helt utpå» takket være miljøene han var en del av.

Han snakker om betydningen av voksne som ser ungdom, og hvordan mennesker som tok ham på alvor bidro til at han fant en vei videre. Spesielt trekker han frem Olaf Brastad og Eva Gran, som hjalp ham på ungdomsskolen ved å få ham utplassert på ungdomskaféen i stedet for å bli satt i spesialklasse. Dette ble et vendepunkt, og han ble aktiv i nærradio, bydelsaviser og kulturprosjekter.

Han reflekterer også over hvordan ungdomsmiljøet på Fjell var inkluderende, med både norske og innvandrerungdommer. Han beskriver en tid hvor konfliktene ikke nødvendigvis var mellom etniske grupper, men mer som vanlige ungdomsoppgjør.

5. Kirken som fellesskap i et mangfoldig samfunn

Samtalen avsluttes med refleksjoner rundt kirkens rolle i dagens samfunn. Yngve mener at kirken må være mer enn bare et religiøst samlingspunkt – den må være en sosial institusjon som er åpen for alle, uavhengig av tro.

Han understreker viktigheten av at kirken fortsetter å være en trygg havn for ungdom, spesielt i en tid hvor samfunnet har blitt hardere og ungdom møter flere utfordringer. Han trekker paralleller til sin egen ungdomstid og hvordan kirken og ungdomsmiljøene hjalp ham gjennom vanskelige tider.

Han avslutter med å fremføre en egen sang, «Happy Circumstances», som handler om hvordan mørke perioder i livet kan lede til noe godt – en sang inspirert av karakteren Raymond Reddington fra TV-serien «The Blacklist», som er en moralsk kompleks kriminell.

Konklusjon

Samtalen med Yngve Fridtjof Kristiansen gir et sterkt innblikk i hvordan musikk, tro og fellesskap kan gi mennesker retning i livet. Fra ungdomstidens urolige år til en lang karriere som visesanger, viser Yngves historie hvordan kunst og fellesskap kan være avgjørende faktorer i menneskers liv.

Hans refleksjoner rundt kirkens rolle i samfunnet er tankevekkende og aktuelle, og hans personlige erfaringer illustrerer hvordan én voksen, ett fellesskap, én sang – kan gjøre en forskjell i et ungt menneskes liv.

Hør samtalen på Youtube