Petter Øijord har hatt et stort engasjement for naturen gjennom hele livet. Som guttunge så han at bilen som tømte septiktanken i blokka, kjørte rett ut til elvebredden og dumpet alt i elva. Han fisket der, og ble forskrekket over tilgrisingen. Det ble starten på et engasjement både for Drammenselva og å “reparere” ødelagte fiskevann i marka. Når vi ser den vakre elva i dag, er det nesten umulig å forestille seg at den rant som en stinkende kloakk helt opp til 1990-tallet. Petter sto midt i kampen for å få byens politikere til å satse på å rense elva. Det syntes umulig, praktisk og økonomisk. I dag står kampen om global oppvarming og våre lokale biltrafikk-problemer. Den fantastiske endringen som har skjedd med elva siden 1990-tallet er et lærestykke. Hva kan vi ta med oss av inspirasjon og håp om endring fra Petter Øijords kamp for rent vann?